Qurban/Offer
Qurban/Offer er å nærme seg Allah.
Offer er en ibadah som minner oss om lydigheten til profeten Ibrahim, overgivelsen til profeten Ismail og tilfredsheten til Hagar.
Offerhøytiden (Eid al-Adha) er i hovedsak ikke dager for kjøtt og blod, men dager for gudsfrykt og overgivelse. Vår Herre sier: “Det er ikke kjøttet eller blodet fra offeret som når Allah, men deres gudsfrykt” (Hajj 22:37), og forteller oss at formålet med offer-tjeneste ikke er å slakte kjøtt eller utgyte blod, men å oppnå gudsfrykt.
Å tilby et offer til Allah har dype åndelige og edle betydninger. Troende opplever en indre ro når de tilber Gud ved å ofre, og de får muligheten til å reflektere over sin takknemlighet for de velsignelsene Gud har gitt dem og til å vurdere sin kjærlighet til verdslige goder.
HVA ER ET OFFER?
Ordet ‘qurban’, som betyr ‘å nærme seg, være en måte å nærme seg Allah på’, er et religiøst begrep som refererer til å på et bestemt tidspunkt på en spesifikk måte slakte et dyr på riktig måte, og det refererer også til dyret som blir slaktet på denne måten.
OFFERETS HISTORIE
Offer-tjenesten begynte faktisk med profeten Adams barn. Adam (fred være med ham) ba sønnene Kain og Abel om å tilby et offer til Allah for å løse en konflikt mellom dem. Kain brakte en bunt med korn som et offer, mens Abel ofret den fineste og mest fyldige av sauene fra sin hjord.
Kain var hardhjertet, mens Abel var en mann av gudsfrykt. Abels offer ble godtatt, mens Kains offer ble avvist.
Allah nevner denne historien i Koranen: 'Fortell dem sannheten om Adams to sønner! De bar fram sine offer, men det ble bare godtatt fra den ene av dem, den andre ble ikke godtatt' (Al-Ma'idah 5:27). Dette markerer begynnelsen på historien om det første offeret.
OFFERETS TILSLUTNING
Offer er en form for å erklære at alt vi har, tilhører Gud. Offer uttrykker tjenerens overgivelse til sin Herre. Denne overgivelsen blir symbolisert og nådd sitt høydepunkt gjennom eksempelet til profetene Ibrahim og Ismail. Islam betyr "å overgi seg"; det vil si å følge stien satt av Koranen og Sunnah med oppriktighet, å gå på den rette veien med hengivenhet, og oppfylle det Allah og Hans Profet ber om, i tråd med Ismails overgivelse.
Hvorfor ofrer vi?
Vi ofrer først og fremst for å vinne Allahs kjærlighet, for å være trygge fra Hans vrede,
og for å oppnå Hans barmhjertighet i det evige livet.
I tillegg til våre forpliktelser overfor Allah, har vi også visse plikter overfor
menneskeheten. Å hjelpe våre nære som ikke er økonomisk sterke, og våre fattige
naboer, er også en anledning til å ofre.
Hvis vi studerer Koranen, vil vi bedre forstå den sosiale meldingen som ofringen gir.
“Slik at de kan vitne om noen fordeler for dem, ofrer de bestemte dager når de
nevner Guds navn over det han har gitt dem av buskap. Så spis av det og gi de fattige
og trengende del av det” (Koranen, Hajj 22:28).
Når vi ofrer til vår Herre, tjenestegjør vi Ham, men vi tjener også vårt samfunn og vårt
hjem. Den guddommelige hensikten med å ofre blir forent med det sosiale målet om
å yte hjelp.
I tillegg kan vi også ofre for å oppfylle en legitim ønske og søke Guds hjelp. Det er
tydelig at grunnene til å ofre ikke kan reduseres til noe enkelt.
Når vi befinner oss i vanskelige situasjoner, søker vi selvsagt tilflukt hos Allah og ber
om Hans hjelp. Som en takk for den hjelpen vi søker, uttrykker vi vår takknemlighet
overfor Ham ved å ofre.
Når vi frykter for en forestående katastrofe, søker vi også tilflukt hos Allah, og derfor
kan vi ofre.
Vi ofrer også for å vise vår takknemlighet til Allah for noen gledelige øyeblikk Han har
gitt oss.
Kort sagt:
- For å vinne Allahs nærhet og kjærlighet.
- For å søke tilflukt hos Allah og unnslippe ulykke.
- For å oppfylle en legitim bønn ved hjelp av guddommelig støtte.
- For å uttrykke takknemlighet til Allah på gledelige dager.
- For å be om tilgivelse for feil vi har gjort, enten bevisst eller ubevisst, ved å ofre.
"KURBANENS SOSIALE DIMENSJON
Utover de åndelige fordelene med å ofre, er det ingen tvil om at det er mange materielle fordeler. Profetens (fred være med ham) følgende hadith summerer opp vår posisjon:
Profeten (fred være med ham) sa en gang under et offer:
- Enhver av dere som ofrer, skal ikke overnatte uten å ha noe av offerkjøttet i huset fra den tredje natten etter feiringen av offerdagen.”
Året etter spurte noen av følgesvennene:
- “Å, Allahs budbringer! Skal vi fordele offerkjøttet slik vi gjorde i fjor?”
Profeten svarte:
- “I år skal dere spise av det selv, gi til andre og gi mat til familien. Fordi i fjor var det vanskelige tider blant folk. Derfor ba jeg dere om å hjelpe mennesker det året.”
Islam ønsker å opprettholde båndet av broderskap mellom individene. På denne måten er ofring en viktig måte å oppnå Guds vilje på, hjelpe andre og fremme sosial solidaritet.
Å tilby offerkjøtt til andre, venner, naboer, og de fattige og trengende, er et vakkert eksempel på sosial solidaritet. Dette er en iboende handling som andre nasjoner misunner, og den tjener til å forene samfunnet på en måte som ingen andre ser ut til å kunne.”
QURBANOFFERETS DYDER
Vår Herre Profeten (fred være med ham) har uttrykt den dydige handlingen en person i stand til det bør utføre under Offerhøytiden (Eid al-Adha) som følger:
“Mennesket har ikke utført en mer velbehagelig handling i Guds øyne enn å ofre under Offerhøytiden. Uten tvil vil det ofrede dyret komme med horn og pels på dommedag. Det er ingen tvil om at offerets blod blir akseptert av Allah før det treffer bakken. Derfor, gjør deres hjerter fornøyde med offeret.”
På en Offerhøytid-dag ba Profeten (fred være med ham) Fatima (måtte Allah være fornøyd med henne) om å være vitne til slaktingen av hennes offer og sa:
“Å Fatima! Stå opp og gå til ditt offer for å være vitne til det som blir kuttet. For med det første blodet som renner fra det, vil Allah tilgi dine tidligere synder.”
Fatima spurte da:
“Å budbringer av Allah, gjelder dette bare for oss eller gjelder det for alle troende?”
Profeten (fred være med ham) svarte:
“Det gjelder for alle troende.”
OFFERETS LOVLIGHET
Ifølge Hanafi-skolen er det obligatorisk for velstående personer som er i stand til det å ofre.
(Mens ifølge Shafi’i-skolen er det ikke obligatorisk å ofre, men det er en sterkt anbefalt sunna. Imidlertid, ifølge Shafi’i-skolen, hvis noen har forpliktet seg til å ofre under Offerhøytid blir det obligatorisk for dem å gjøre det.)”
HVEM SOM SKAL OFRE?
Det er en religiøs plikt for en person som oppfyller følgende betingelser å ofre:
- Å være muslim.
- Å være fri. De som er frie fra frihet, som fanger eller domfelte, er ikke pålagt å ofre.
- Å være rik.
- Å ikke være på reise (de som er på reise, altså underveis, står fritt til å ofre eller ikke. Hvis de ofrer, vil de få belønningen for det).
Ifølge Hanafi-skolen er fornuft og pubertet ikke nødvendig for at offeret skal være obligatorisk. Hvis en mindreårig er i stand til å ofre (dvs. er rik), kan en verge ofre på vegne av barnet.
For Shafi’i-skolen må følgende betingelser oppfylles for at offeret skal være sunnah (anbefalt): 1. Å være muslim. 2. Å være fri. 3. Å være fornuftig. 4. være i puberteten. 5. Å være i stand til det.
Ifølge Shafi’i-skolen er fornuft og pubertet nødvendig for at offeret skal være obligatorisk. Dermed er ikke personer med psykiske lidelser eller små barn (selv om de er rike) pålagt å ofre.